Det Norske Akademis Ordbok

resultere

resultere 
verb
BØYNINGresulterte, resultert, resultering
UTTALE[resulte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk resultieren, fra fransk résulter, av middelalderlatin resultare 'springe tilbake; følge, oppstå', av latin re-, se re-, og en avledning av salire 'springe'; jf. saltomortale
BETYDNING OG BRUK
oppstå som resultat, konsekvens
; fremgå som følge av
SITATER
  • de priser som vil resultere av en helt uorganisert konkurranse
     (Tønsbergs Blad 27.02.1957/8)
  • seksualundertrykkelsen og den resulterende sjelelige holdning
     (Ingjald Nissen Det absolutte monogami 36 1976)
UTTRYKK
resultere i
ha som følge
; føre til
; ende i, med
  • innpodningen resulterer i en meget sterk intellektuell og legemlig utvikling
     (Adresseavisen 1929/287/8/2)
  • kjærlighedens eventyr kan resultere i en prins som i en stodder
     (Jonas Lie Faste Forland 137 1899)
  • en rask joggetur til bakeren kunne nok resultert i både avis og ferske rundstykker
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt 69 1985)
  • [den dumdristige forbikjøringen] resulterte i at T. Singer, i en alder av 39 år, ble enkemann
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • forholdet mellom dem [hadde] resultert i et kjærlighetsløst ekteskap med svarte hemmeligheter og svik
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)