resultant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; resultanten, resultanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resultanten
ubestemt form flertall
resultanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resulta´nt]
ETYMOLOGI
via tysk Resultante, fra fransk (force) résultante, presens partisipp femininum til fransk résulter, jf. resultere
BETYDNING OG BRUK
fysikk
kraft som fremkommer som resultatet av to eller flere
samvirkende krefter (som f.eks. diagonalen i kraftparallellogram)