Det Norske Akademis Ordbok

restanse

restanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; restansen, restanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
restansen
ubestemt form flertall
restanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resta´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin restantia 'gjenstående betaling', til latin restare; se restere; jf. eldre fransk restance, tysk Restanz
BETYDNING OG BRUK
ubetalt (skatte)beløp
 | jf. skatterestanse
UTTRYKK
stå/være i restanse
være på etterskudd med betaling
  • være i restanse med barnebidrag
administrasjon
 gjenstående, resterende saksbehandling, (administrativt) arbeid
EKSEMPLER
  • stor restanse av ubehandlede klagesaker
  • mange asylsøknader står i restanse
SITAT
  • hver tjenestemann fikk … ordre om å utfylle hver dags rubrikk over eventuelle restanser
     (Wilhelm Munthe Boknåm 230 1943)