Det Norske Akademis Ordbok

ressentiment

ressentiment 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ressentimentet, ressentimenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ressentimentet
ubestemt form flertall
ressentimenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resaŋtima´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ressentiment, sammensatt av re-; se re- og sentiment; se sentiment
BETYDNING OG BRUK
litterært
 nag
; forurettethet
SITATER
  • de svakes maktvilje ytrer seg [ifølge Nietzsche] i ressentiment og hevnfølelser
     (Trond Berg Eriksen Nietzsche og det moderne 122 1989)
  • det er svært få som tjener på globaliseringen. Resten kjenner følelsen vokse, av ressentiment, som består av en sydende miks av krenket sinne, misunnelse og underlegenhetsfølelse
     (Lena Lindgren Ekko 114 2021)