Det Norske Akademis Ordbok

responder

responder 
substantiv
BØYNINGen; responderen, respondere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
responderen
ubestemt form flertall
respondere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[respå´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk responder, avledet av respond 'respondere'; jf. respondere og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som har, opplever effekt av en behandling
EKSEMPEL
  • respondere og ikke-respondere
SITAT
  • relativt få pasienter responderte på [ovennevnte] behandling, men til gjengjeld var effekten overbevisende hos responderne
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 30.04.2012)