Det Norske Akademis Ordbok

respitt

respitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; respitten, respitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
respitten
ubestemt form flertall
respitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[respi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Respit, fra eldre fransk respit; samme ord som respekt
BETYDNING OG BRUK
især handel
 henstand (med betaling)
; utsettelse
; frist
EKSEMPEL
  • få, gi respitt
SITATER
  • han vilde ha respit – derfor tog han sjøveien
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 128 1903)
  • Francos tropper fulgte de røde hakk i hæl og gav dem ingen respitt
     (Aftenposten 1939/41/3/1)
idrett
 fordel (i form av tidsfradrag eller kortere bane) som svakere deltager (eller mindre fartøy) får i kappløp (kappseilas)
SITAT
  • på traverbanen er det noget som heter respit. De hester som har den daarligste tid, stilles lengst frem
     (Nationen 1931/8/3/1)