Det Norske Akademis Ordbok

respektiv

respektiv 
adjektiv
BØYNINGrespektivt
UTTALE[re´spektiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin respectivus, til latin respectus, se respekt; jf. tysk respektiv, fransk respectif; jf. også suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
som hører til, vedkommer, gjelder hver enkelt (eller hver enkelt gruppe) i en annen (omtalt eller kjent) motsvarende gruppe
; hver sin
; vedkommende
 | jf. respektive
EKSEMPEL
  • barna ble fulgt av sine respektive foreldre
SITATER
  • [fangene] var alle samlet i sine respektive soverum
     (Morgenbladet 1930/405/1/1)
  • [avisbudet] skulle legge avisene på matta og for all del ikke etterlate dem usorterte over gelendrene i de respektive etasjene
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • fakultetslistene profilerer seg som en interesseorganisasjon for studentene ved de respektive fakultetene
     (Universitas 2005/nr. 12 LBK)
  • 10 prosent av brutto nasjonalprodukt går til mat. Samtidig er helseutgifter oppe i 15 prosent. For 50 år siden var de respektive tallene 35 og 5
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)