Det Norske Akademis Ordbok

resolvere

resolvere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLresolverte, resolvert, resolvering
preteritum
resolverte
perfektum partisipp
resolvert
verbalsubstantiv
resolvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resolve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin resolvere '(opp)løse, beslutte', sammensatt av re-, se re-, og solvere 'løse'; jf. tysk resolvieren; jf. absolvere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 beslutte
; bestemme
; vedta
; gi resolusjon (i en sak)
; avgjøre (ved resolusjon)
SITAT
  • refleksivt
     
    [han hadde overveiet saken en stund før] han endelig resolverede sig
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 201 1886)
     | bestemte seg
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
resolvert
 foreldet
 resolutt
SITAT
  • «Hør nu, mor Gjøset,» – sa Faste resolveret
     (Jonas Lie Faste Forland 201 1899)