Det Norske Akademis Ordbok

resistivitet

resistivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; resistiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resistiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resistivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av resistiv med suffikset -itet; etter engelsk resistivity; jf. fransk résistivité og tysk Resistivität; jf. også resistans
BETYDNING OG BRUK
elektrisitet
 mål på motstanden som elektrisk strøm møter når den går gjennom et materiale
; forholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et materiale
; spesifikk elektrisk motstand