resistivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; resistiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resistiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resistivite:´t]
ETYMOLOGI
fra engelsk resistivity; jf. fransk résistivité og tysk Resistivität
BETYDNING OG BRUK
elektrisitet
forholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et materiale
; spesifikk elektrisk motstand