Det Norske Akademis Ordbok

resipient

resipient 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; resipienten, resipienter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resipienten
ubestemt form flertall
resipienter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resipie´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Rezipient, fra latin recipiens (genitiv recipientis), presens partisipp av recipere 'motta', se resipere; jf. også recipiens
BETYDNING OG BRUK
1 
oppsamlingsbeholder, især for flyktige stoffer ved destillasjon
1.1 
vakuumkammer (glassklokke) i luftpumpe
2 
område, elv, fjord e.l. som tar imot utslipp
SITAT
  • mindre bekker og grunne vann med dårlig gjennomstrømning [kan ikke] benyttes som resipienter for kloakkvann
     (Dagbladet 1968/94/6/3)
3 
språkvitenskap
 recipiens
; mottager