residentur
substantiv
BØYNINGen; residenturen, residenturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
residenturen
ubestemt form flertall
residenturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[residentu:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
gruppe eller organisasjon av etterretningsagenter i et fremmed land
EKSEMPEL
-
han tjenestegjorde ved KGBs residentur i København
SITAT
-
«legal residentur» er et begrep benyttet av etterretningsorganene for å beskrive en stab av offiserer som opererer i utlandet under offisielt, dvs. sovjetisk dekke