Det Norske Akademis Ordbok

republikk

republikk 
substantiv
BØYNINGen; republikken, republikker
UTTALE[republi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk république, fra latin res publica 'stat', av res 'sak' og femininum av publicus 'offentlig'; jf. publikk
BETYDNING OG BRUK
politikk
 stat, statsform hvor statsoverhodet ikke er monark
SITATER
  • nu har [den unge flokk] igjen republiken i ho’det
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 104)
  • republikens kolonnader skinne bag [min dikterharpes] strengerader
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 104)
  • en republik af navnet er [Roma] vel; og dog, hver borger er en bunden slave
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
  • det gesandtskap som den florentinske republik sendte for at bevise [paven] sin ærbødighet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 187 1927)
  • glem ikke at det heter den islamske republikk Pakistan
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • Richelieu var raskt ute og anerkjente en katalansk republikk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • den franske republikk
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • USA var den første moderne republikk
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • anti-fascisme var selve grunnlaget for den italienske republikken
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
den lærde republikk
 | de lærdes republikk
 (jf. fransk république des lettres 'den lærde verden, vitenskapsmennenes krets')
overført
 de litterære kretser
; den litterære verden