repp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reppen, repper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reppen
ubestemt form flertall
repper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rep:]
ETYMOLOGI
forkortet form av reparatør
BETYDNING OG BRUK
muntlig
reparatør
SITAT
-
reppen var alltid ren under neglene(Dagbladet 1973/196/20/1–2)