reparatør
substantiv
UTTALE[reparatø:´r]
BETYDNING OG BRUK
person som har som yrke å reparere, særlig biler eller
sykler
| jf. bilreparatør, sykkelreparatør
SITATER
-
hvordan … hadde det fine skapet fått tid til å bli nedslitt, «gåent» som reparatøren lakonisk sa da han åpnet døren og kikket inn i det
-
Marianne hadde problemer med en vaskemaskin, og tilkalte den faste reparatøren(Roy Jacobsen Anger LBK 2011)