Det Norske Akademis Ordbok

reparatør

reparatør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reparatøren, reparatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reparatøren
ubestemt form flertall
reparatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reparatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réparateur, til réparer; jf. reparere og suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
person som har som yrke å reparere, særlig biler eller sykler
SITATER
  • hvordan … hadde det fine skapet fått tid til å bli nedslitt, «gåent» som reparatøren lakonisk sa da han åpnet døren og kikket inn i det
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 90 1988)
  • Marianne hadde problemer med en vaskemaskin, og tilkalte den faste reparatøren
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)