Det Norske Akademis Ordbok

repetitør

repetitør 
substantiv
BØYNINGen; repetitøren, repetitører
UTTALE[repətitø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk répétiteur, avledet av répéter 'gjenta'; jf. repetere og suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 musiker som innstuderer sangpartier og korverker, især ved hjelp av klaver, som akkompagnatør
SITATER
  • en repetitørs utrolige styrke og taktfasthet
     (A-magasinet 19.01.1928/9)
  • hvert teater hadde en første og en annen kapellmester, kormester og repetitører
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 121 1999)
  • overført
     
    denne størknede repetitør, denne monologe konservator med den gjentatte hukommelseshandlingen som intet utførte
     (Karin Sveen Klassereise 27 2000)
2 
sjømilitærvesen
 krigsfartøy som gjentar signaler som utveksles mellom sjefsskip og fartøyer som er langt borte