repartisjon
substantiv
BØYNINGen; repartisjonen, repartisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
repartisjonen
ubestemt form flertall
repartisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[repartiʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til repartere, dannet
etter mønster av latinske verbalsubstantiver; jf. tysk Repartition, fransk répartition
BETYDNING OG BRUK