Det Norske Akademis Ordbok

renovatør

renovatør 
substantiv
BØYNINGen; renovatøren, renovatører
UTTALE[renovatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk rénovateur, fra latin renovator, avledet av renovare; se renovere; jf. suffiksene -tor og -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
renovasjonsarbeider
SITATER
  • staar det nogensinde at læse i folks fysiognomi at de ikke har hastværk, saa er det i renovatørernes
     (Olaf Krohn Razzia gjennem Christiania og ude paa Landsbygden 35 1902)
  • [søppelsekker i papir] regnes ikke som helt ufarlige for den enkelte renovatør [pga. glass-skår o.l.]
     (Aftenposten Aften 05.03.1984/4)
2 
renovasjonsfirma
SITAT
  • den som kan gjøre den billigste jobben for forbrukerne, [bør] få oppdragene – uansett om det er en privat renovatør eller kommunens egen renovasjon
     (Nordlys 06.07.1991/7)