Det Norske Akademis Ordbok

renommere

renommere 
verb
BØYNINGrenommerte, renommert, renommering
UTTALE[renome:´rə], [renåme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk renommer '(ut)nevne på ny, gjenvelge; rose, berømme', avledet med prefikset re- av nommer 'nevne; utnevne'; jf. også renommist, renommisteri
BETYDNING OG BRUK
1 
bare i perfektum partisipp og mest som sisteledd i sammensetning
 
renommert
 berømt
; vel ansett
 | jf. velrenommert
SITATER
  • [for [NN] kom det] an paa at blive renommeret
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 98 1917)
  • en godt renommert butikk
     (Bengt Calmeyer Vitner 354 1999)
2 
foreldet
 skryte
UTTRYKK
renommere med
skryte av