Det Norske Akademis Ordbok

renommisteri

renommisteri 
substantiv
UTTALE[renomistəri:´], [renåmistəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Renommisterei, avledet av Renommist; se renommist; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
foreldet, nedsettende
 overmodig, skrytende oppførsel
; skryt
SITAT
  • renommisteriet viste sig under mangehaande former i studenternes kreds
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 240)