rennen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[re`n:ən] ETYMOLOGI foreldet verbalsubstantiv til renne BETYDNING OG BRUK litterært det å renne ; renning ; faring SITAT hvad var det for en utækkelig renden i dører og trapper, ud og ind, op og ned? (Gabriel Scott Tante Pose 5 1904)