Det Norske Akademis Ordbok

remontere

remontere 
verb
BØYNINGremonterte, remontert, remontering
UTTALE[remånte:´rə], [remåŋte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk remonter 'utruste på nytt'; jf. re- og montere
BETYDNING OG BRUK
hagebruk, om plante, særlig rose
 blomstre på nytt etter hovedblomstring
EKSEMPEL
  • remonterende roser
militærvesen, om eldre forhold
 forsyne (hær, hæravdeling) med nye hester (til erstatning for dem som skiftes ut)