remonte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; remonten, remonter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remonten
ubestemt form flertall
remonter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remå´ŋt], [remå´ntə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt, militærvesen, sjelden
unghester innkjøpt til erstatning for eldre hester som
skal skiftes ut
2
militærvesen
unghest innkjøpt og godkjent til militært bruk, men ikke
ferdig dressert
| jf. remonteskole