remonstrans
substantiv
BØYNINGen; remonstransen, remonstranser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remonstransen
ubestemt form flertall
remonstranser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remånstra´ns]
ETYMOLOGI
fra nylatin remonstrantia, til perfektum partisipp av middelalderlatin remonstrare, se remonstrere; jf. gammelfransk remonstrance, engelsk remonstrance
BETYDNING OG BRUK
især jus, nå sjelden