remonstrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; remonstrasjonen, remonstrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remonstrasjonen
ubestemt form flertall
remonstrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remånstraʃo:´n]
ETYMOLOGI
via gammelfransk remonstration, fra middelalderlatin remonstratio (genitiv remonstrationis) 'advarsel,
råd', verbalsubstantiv til remonstrare, se remonstrere; jf. tysk Remonstration, engelsk remonstration
BETYDNING OG BRUK
især jus, nå sjelden
motforestilling