remonstrasjon
substantiv
UTTALE[remånstraʃo:´n]
ETYMOLOGI
via gammelfransk remonstration, fra middelalderlatin remonstratio (genitiv remonstrationis) 'advarsel,
råd', verbalsubstantiv til remonstrare, se remonstrere; jf. tysk Remonstration, engelsk remonstration
BETYDNING OG BRUK
især jus, nå sjelden
motforestilling