remington
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; remingtonen, remingtoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remingtonen
ubestemt form flertall
remingtoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´m:iŋtån]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til den amerikanske industrimannen
og konstruktøren Philo Remington (1816–89);
i denne betydningen forkortet form
av remingtongevær
BETYDNING OG BRUK
1
remingtongevær
2
skrivemaskin av merket Remington
SITAT
-
fra redaktørens kontor hørte hun en kraftig stemme tversigjennem de dobbelte filtdører og uvilkaarlig trommet hun fortere paa sin remington