relikvie
substantiv
UTTALE[reli´kviə]
ETYMOLOGI
fra latin reliquiae (flertall) 'rester', til relinquere 'etterlate (seg)'; jf. tysk Reliquie; jf. også relikt (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
bevart rest, levning (av bygninger, bruksgjenstander eller
kunstverker fra eldre tid)
SITATER
-
i dagene etter at hun ble alene gikk hun gjennom alt han kjøpte for penger de ikke hadde og som han etterlot seg, som relikvier, som minner av liv levd(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
spøkefullt[hans] chevalereske intensjon om ikke å genere det gamle relikvium med tobakksrøk| den gamle damen
2
kirkevesen, særlig om forhold i den
katolske og de ortodokse kirker
(del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende
og hjelpende kraft
SITATER
-
alt som fantes av relikvier i Hagia Sofia og andre kirkebygg i Konstantinopel, var brent eller stjålet(Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
-
andre klostre hadde sine storslagne relikvier som hvert år trakk hundrevis av besøkende som la igjen sekker med gullmynter for overnatting og bespisning(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 173 2021)
2.1
overført
dyrebar gjenstand (knyttet til en person eller en kultur
som man beundrer)
SITAT
-
jeg tenkte jeg skulle få med meg noen psykoanalytiske relikvier [fra Freud-museet i Wien]