Det Norske Akademis Ordbok

relikvie

relikvie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; relikvien, relikvier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
relikvien
ubestemt form flertall
relikvier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reli´kviə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reliquiae (flertall) 'rester', til relinquere 'etterlate (seg)'; jf. tysk Reliquie; jf. også relikt (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 bevart rest, levning (av bygninger, bruksgjenstander eller kunstverker fra eldre tid)
SITATER
  • spøkefullt
     
    [hans] chevalereske intensjon om ikke å genere det gamle relikvium med tobakksrøk
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 93 1938)
     | den gamle damen
  • i dagene etter at hun ble alene gikk hun gjennom alt han kjøpte for penger de ikke hadde og som han etterlot seg, som relikvier, som minner av liv levd
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
2 
kirkevesen, særlig om forhold i den katolske og de ortodokse kirker
 (del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende og hjelpende kraft
 | jf. helgenlevning, helgenben, helgenrelikvie
SITATER
  • det er foreslått at [rommet] ble bygget for å oppbevare kostbare relikvier: Blant annet en dråpe av Kristi blod innfattet i en gullring som kom til Nidaros i 1165, og en bit av Kristi kors som Sigurd Jorsalfar hadde fått i Konstantinopel
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 223 2000)
  • alt som fantes av relikvier i Hagia Sofia og andre kirkebygg i Konstantinopel, var brent eller stjålet
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • andre klostre hadde sine storslagne relikvier som hvert år trakk hundrevis av besøkende som la igjen sekker med gullmynter for overnatting og bespisning
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 173 2021)
2.1 
overført
 dyrebar gjenstand (knyttet til en person eller en kultur som man beundrer)
SITAT
  • jeg tenkte jeg skulle få med meg noen psykoanalytiske relikvier [fra Freud-museet i Wien]
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)