relikt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLrelikt 
nøytrum
relikt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reli´kt]
ETYMOLOGI
fra latin relictus, perfektum partisipp av relinquere 'etterlate'; jf. tysk relikt, engelsk relict
BETYDNING OG BRUK
naturvitenskap eller språkvitenskap, om plante- eller dyreform eller om språkform, språkelement
som finnes (på et begrenset område) som levning fra en
eldre tilstand, som rest av et eldre, tidligere mer utbredt, fenomen
EKSEMPEL
-
bevart ð i visse strøk av Sunnmøre er et eksempel på et relikt språkelement
SITAT
-
[dverglaksen i Byglandsfjord] er en relikt lakseform, som for tusener aar siden er blitt innestengt i vassdraget(Nationen 1928/21/3/4)