relikvarium
substantiv
BØYNINGet; relikvariet, relikvarier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
relikvariet
ubestemt form flertall
relikvarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[relikva:´rium]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin reliquarium, til latin reliquiae (flertall);
se relikvie; jf. tysk Reliquiarium, engelsk reliquary, fransk reliquaire
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
; relikvieskrin
SITAT
-
relikvariet for tornen [fra Kristi tornekrone] besto av to forgylte englefigurer av sølv som holdt oppe en krone av gull forsynt med edelstener(Klassekampen 05.03.2012/11)