Det Norske Akademis Ordbok

rekyl

rekyl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rekylen, rekyler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekylen
ubestemt form flertall
rekyler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reky:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk recul 'tilbakeslag'; til reculer; se rekylere
BETYDNING OG BRUK
1 
skytevåpens bevegelse eller trykk bakover ved skuddløsningen
SITATER
  • det er mye nytelse i å skyte, trekke av, kjenne rekylen og treffe det man sikter på
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 163 1985)
  • det normale ved et selvmord med denne typen våpen ville være at armen ble kastet tilbake av rekylen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 145 1994)
  • det er en liten rekyl i [våpenet], men ikke før du har trukket av
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 252 2003)
  • overført
     
    handlingernes ustanselige og uendelige konsekvenser aabenbarer sig for dem, før eller medens eller efterat de handler. De rammes i sin samvittighed af reculen
     (Nils Kjær Bøger og Billeder 28 1898)
2 
rekyllengde
EKSEMPEL
  • rekylen var 600 mm