rekvisisjonere
verb
BØYNINGrekvisisjonerte, rekvisisjonert, rekvisisjonering 
preteritum
rekvisisjonerte
perfektum partisipp
rekvisisjonert
verbalsubstantiv
rekvisisjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekvisiʃone:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især militærvesen, foreldet
rekvirere ved offentlig
påbud, ved tvangsutskrivning
SITATER
-
de Forenede Stater … besluttet at rekvisitionere alle skibe som var under bygning ved verfter inden landet(Samtiden 1922/648 Chr. Meyer)
-
D/S «Estrella» var blitt rekvisisjonert