Det Norske Akademis Ordbok

rekvisisjon

rekvisisjon 
substantiv
BØYNINGen; rekvisisjonen, rekvisisjoner
UTTALE[rekvisiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin requisitio (genitiv requisitionis), verbalsubstantiv til requirere 'lete etter, oppsøke; kreve', se rekvirere; jf. tysk Requisition, fransk réquisition
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen
 det å rekvirere(s)
; rekvirering
EKSEMPEL
  • muntlig, skriftlig rekvisisjon
SITATER
  • jeg sendte en stor reqvisition til gamle Schock, og fik flere dusin flasker af de fineste vine
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 248)
  • høist nedslaaende ere de offentlige nyheder om … arbeiderurolighederne i Levanger hvor militæret er sat i rekvisition for at bringe orden tilveje
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 273)
  • [på hospitset] ble han spurt om han hadde rekvisisjon. Tom hadde penger i stedet
     (Ola Bauer Forløperen 94 1999)
1.1 
krevet ytelse eller leveranse (særlig fra befolkningen i besatt område)
 | jf. tvangsrekvisisjon
SITATER
  • ustanselig utskrives nye rekvisisjoner i varer, særlig i landbruksprodukter for arméene
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 48 1958)
  • Lavoisier [fikk] opphevet de rekvisisjoner hos bøndene som før hadde vært tillatt
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 91 1956)
  • fullmakter for skipsfartsdirektøren for rekvisisjon av skip
     (Harald Berntsen I malstrømmen 506 1991)
2 
dokument som man rekvirerer, bestiller noe med
SITATER
3 
jus
 begjæring av tvangsforretning
SITAT
  • efter rekvisition fra toldkassereren [blir] tvangsauktion afholdt paa toldboden over … efterliggende varer
     (Tidens Tegn 11.07.1919/9)