Det Norske Akademis Ordbok

rektifikasjon

rektifikasjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rektifikasjonen, rektifikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rektifikasjonen
ubestemt form flertall
rektifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rektifikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin rectificatio (genitiv rectificationis), verbalsubstantiv til rectificare; se rektifisere
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 det å rektifisere(s)
EKSEMPEL
  • rektifikasjon av en bue
2 
kjemi
 rensning av destillat ved fornyet destillasjon
SITAT
  • anlæg for rektifikation [for Vinmonopolet]
     (Morgenbladet 1930/26/3/3)