Det Norske Akademis Ordbok

destillat

destillat 
substantiv
BØYNINGet; destillatet, destillater
UTTALE[destila:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin destillatum, substantivert adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av destillare, se destillere; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 væske fremkommet ved destillasjon
; destillasjonsprodukt
SITAT
  • dette vann destillerte han 8 ganger, men hver gang ga destillatet en liten rest ved inndampning
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 28 1956)
1.1 
petroleum
 fraksjon i væskeform fremkommet ved destillasjon av råolje
brennevin
SITAT
  • [våre makthaveres] garvede hjerter banker ikke for druen, ei heller for destillaterne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 113)