rekster
substantiv
BØYNINGen; reksteren, rekstre 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reksteren
ubestemt form flertall
rekstre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´kstər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å reke (vandre, farte, flakke) omkring
; vandring
| jf. rek
SITAT
-
[ærfuglene] lot sig lette av eggene når folk var ute på rekster
2
dialektalt
sti, vei som dyr følger i skog og utmark
; feråk
; fevei
4
dialektalt
drivgods
; vrakgods
| jf. havrekster
SITAT
-
under brobuen pakket sig op alslags rækster som kom med strømmen nordfra