Det Norske Akademis Ordbok

rekognosør

rekognosør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rekognosøren, rekognosører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekognosøren
ubestemt form flertall
rekognosører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekågnosø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rekognosere med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
især militærvesen
 person (i patrulje e.l.) som rekognoserer
 | jf. eklærør, speider
SITAT
  • krav paa, at de civile luftskippere kunde benyttes som rekognoscører og overhodet aldrig skulde betragtes som spioner
     (Samtiden 1914/455 Johan Falck Anderssen)