rejeksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rejeksjonen, rejeksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rejeksjonen
ubestemt form flertall
rejeksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rejekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin reiectio (genitiv reiectionis), til reicere 'kaste tilbake, forkaste, avvise'; jf. engelsk rejection
BETYDNING OG BRUK
det å rejisere(s), især
om forkastelse av transplantert organ