reiste
verb
BØYNINGreistet, reistet, reisting 
preteritum
reistet
perfektum partisipp
reistet
verbalsubstantiv
reisting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`stə]
ETYMOLOGI
avledet av reist
BETYDNING OG BRUK
skogbruk, dialektalt
slå, spenne reist(er) under
stokkene i tømmerlass
SITAT
-
han måtte kunne snittet med å lesse riktig og reiste riktig