reire
verb
BØYNINGreiret, reiret, reiring 
preteritum
reiret
perfektum partisipp
reiret
verbalsubstantiv
reiring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`rə]
ETYMOLOGI
avledet av reir
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
reire seg
dialektalt, om fugl
bygge rede
SITATER
-
naar fuglen rejrer sig skulde den ikke forstyrres
-
en påfugl, som reirer sig ihop med en kråke