Det Norske Akademis Ordbok

reinfann

reinfann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reinfannen, reinfanner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reinfannen
ubestemt form flertall
reinfanner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk reinevān, reinevāne; første ledd tilsvarer rein; annet ledd samme ord som fane
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 giftig, flerårig kurvplante med finnete blad og små, gulblomstrede kurver i halvskjerm
 | vitenskapelig navn Tanacetum vulgare
SITATER
  • dialektalt
     
    han gik op i lien og gnidde sig med litt reinfant naar han skulde ha god lugt paa sig til kirke
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 176 1917)
  • dialektalt
     
    [de som skar korn] stod og borret sig frem langs krattet paa øvresiden, løste sig fra grasrot og ugrei renfang
     (Ingeborg Refling Hagen Svartsnær 9 1921)