Det Norske Akademis Ordbok

rein

Likt stavede oppslagsord
rein 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reinen / reina, reiner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reinen / reina
ubestemt form flertall
reiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rein; jf. reinfann
BETYDNING OG BRUK
1 
gressgrodd kant langs åker
; åkerrein
SITAT
  • hele åkeren spadde de op fra rein til rein
     (Regine Normann Nye eventyr 41 1926)
2 
dialektalt
 smal forhøyning
; langstrakt voll (av jord eller grus)
 | jf. grusrein
SITATER
  • [gårdene] samled sig paa hauger eller under en rein
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 103 1900)
  • [en vid bygd] med flader og reiner, terrasser efter aartuseners vekslende elveleie
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 154 1911)