rein
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt hreinn, jf. tilsvarende dansk form ren
BETYDNING OG BRUK
zoologi
klovdyr i hjortefamilien med brungrå rygg og side, lys
underside og gevir hos begge kjønn
; reinsdyr
| vitenskapelig navn Rangifer tarandus
SITATER
-
hans datter, let som fjeldets ren
-
vejde rén
-
i sammenligningfærdes frit som rener paa vidden
-
i sammenligninghan var vild og sky som renen
-
mens folk trakk fra havet til innlandet om sommeren, vandret reinene fra innlandet mot kysten(Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
-
en rein står og tygger kvister utenfor gammen(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 296 2022)