Det Norske Akademis Ordbok

reife

reife 
verb
Informasjon
BØYNINGreifet, reifet, reifing
preteritum
reifet
perfektum partisipp
reifet
verbalsubstantiv
reifing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk reifen; jf. reif
BETYDNING OG BRUK
file eller slipe skrå kant på (metallstykke, f.eks. nøkkel)