Det Norske Akademis Ordbok

reif

reif 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; reifen, reifer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reifen
ubestemt form flertall
reifer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræif]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Reif
BETYDNING OG BRUK
1 
ringformet blikkstrimmel i lås
2 
innsnitt, rifle i nøkkelkam som svarer til reif
EKSEMPEL
  • krysse ut reifer