Det Norske Akademis Ordbok

reie

reie 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreide, reid, reiing
preteritum
reide
perfektum partisipp
reid
verbalsubstantiv
reiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reiða; beslektet med ri
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 føre, frakte, skysse (noe(n)) på hesteryggen
SITATER
  • reide høiet hjem
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 29 1932)
  • [en] høvelig gamp til å kløvje og rei’e en folkeskald indover dal og heie
     (Hans E. Kinck Driftekaren 20 1908)