Det Norske Akademis Ordbok

rei

Likt stavede oppslagsord
rei 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reien / reia, reier
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reien / reia
ubestemt form flertall
reier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reiðr, grunnbetydning 'ridning, ritt'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 ridende følge
; farende følge eller flokk
SITATER
  • hun husket faren sprænge forbi paa sin guldfarvede grahest … – hele reien dundrende efter
     (Sigrid Undset Husfrue 41 1921)
  • [de så] en underlig reid kroge sig op gjennem brækkerne
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 54 1923)
1.1 
åsgårdsrei
 | jf. også julerei, oskorei
SITAT
  • det rikset og skrek i vognene som det var selve reien som fór
     (Magnhild Haalke Allis sønn 49 1935)
2 
allment
 stor flokk
; sverm
SITAT
  • her var blit som en valfart til Kvaase, en rei av friere lørdagskvelden
     (Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 211 1917)