regjeringsmyndighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
politikk
myndighet, makt til å regjere (især makt som en regjering
har)
| jf. utøvende myndighet
SITATER
-
den trettenårs gutten som kong Håkon var kunde åpenbart ikke utøve noen personlig regjeringsmyndighet
-
fullmakt til å danne et nytt administrasjonsråd med regjeringsmyndighet inntil en ny regjering var opprettet i et fritt Norge