Det Norske Akademis Ordbok

regionalisme

regionalisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regionalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regionalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regionali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk régionalisme; til regional; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
bevegelse, retning som går ut på å fremheve og dyrke det som er særegent for en enkelt region, især landsdel
SITATER
  • [bevegelsens] innhold … kan utsies med tre ord: nasjonalisme, tradisjonalisme, regionalisme
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 145 1928)
  • de mest slående uttrykk for regionalismen [i Indonesia] har vært oppstanden på Sør-Molukkene i 1950, oppstanden i Atjeh 1953 og oppstanden på Sumatra og Sulawesi 1958–61
     (Gunnar Filseth Konfrontasjon 132 1977)
  • regionalismen som begynte i forrige århundre … hadde ofte et sterkt konservativt eller reaksjonært innslag … Den nye regionalismen … hang sammen med den nye forståelsen for desentralisering og selvforvaltning, naturvern og økologi
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 94 1982)
  • regionalismen [i arkitekturen] hevdet at en bygning måtte preges av lokal byggeskikk og naturlige materialer
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 143 1995)
  • faktisk kan en observere en viss styrking av regional bevissthet på mange områder de siste tiårene, samtidig som det også har vært en viss fornyet interesse for spesielle områder og for studiet av regionalisme generelt i samme periode
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)