regest
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regesten, regester 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regesten
ubestemt form flertall
regester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rege´st]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin regestum, senlatin (flertall) regesta 'liste, fortegnelse', til perfektum
partisipp nøytrum av latin regerere 'bære tilbake, føre inn'; jf. register; jf. også tysk (flertall) Regesten
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, historie
kort fortegnelse over innholdet i et (historisk) dokument
(oftest plassert foran dette)