regenerasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regenerasjonen, regenerasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regenerasjonen
ubestemt form flertall
regenerasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´genəraʃon], [regenəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin regeneratio (genitiv regenerationis), verbalsubstantiv
til regenerare; se regenerere; jf. fransk régénération
BETYDNING OG BRUK
1
biologi
det å regenerere(s)
; gjendannelse av tapt eller ødelagt organ ved vekst ut
fra gjenværende deler
2
litterært
det å regenerere(s)
; (åndelig, moralsk) fornyelse, gjenskapelse
SITAT
-
dramaene bygger på en forestilling om at degenerasjon avløses av regenerasjon(Helge Rønning Den umulige friheten 92 2006)