Det Norske Akademis Ordbok

regenerasjon

regenerasjon 
substantiv
BØYNINGen; regenerasjonen, regenerasjoner
UTTALE[re:´genəraʃon], [regenəraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin regeneratio (genitiv regenerationis), verbalsubstantiv til regenerare; se regenerere; jf. fransk régénération
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 det å regenerere(s)
; gjendannelse av tapt eller ødelagt organ ved vekst ut fra gjenværende deler
2 
litterært
 det å regenerere(s)
; (åndelig, moralsk) fornyelse, gjenskapelse
SITAT
  • dramaene bygger på en forestilling om at degenerasjon avløses av regenerasjon
     (Helge Rønning Den umulige friheten 92 2006)