regenerat
substantiv
BØYNINGet; regeneratet, regenerater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
regeneratet
ubestemt form flertall
regenerater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regenəra:´t]
ETYMOLOGI
til latin regeneratum, perfektum partisipp nøytrum av regenerare;
se regenerere; jf. tysk Regenerate, engelsk regenerate; jf. også suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
regenerert stoff, materiale